Problemet i vår tid er ikke nødvendigvis mangel på identiteter, men kanskje det stikk motsatte. Opplevelsen kan være at det er for mange av dem. Karakteristisk for det moderne og samtiden er at det ikke handler lenger om å ta identiteten for gitt, men at spørsmål om identitet er en skapelsesprosess og en konstruktivistisk øvelse, hvor den enkelte, mer enn noen gang tidligere i vår individualiserte samtid, i større grad er overlatt til seg selv for å skape sin egen identitet og ikke i samme utstrekning inngår i fellesskap og tradisjoner som legger sterke føringer på identitetsinnholdet. Tradisjoner og historiske felleskapsidentiteter er dessuten presset og utfordret av den individualiserte samtidskulturen hvor iscenesettelsen av selvet og den individuelle identitetskonstruksjonen er overordnet.

Hos det politiske establishment i USA og Europa synes det å ha vært mer bekvemt å fokusere på trusselen fra muslimer og radikale islamistmiljøer enn å fokusere på den raskt voksende høyreekstremismen. For de voksende høyreradikale/ekstreme partiene i Europa, hvorav noen forsøker utad å ha en mer moderat, "mykere" og salgbar innpakning av det politiske budskapet som Nasjonal front i Frankrike og Sverigedemokraterna i vårt naboland, er det de muslimske innvandrerne og europeiske muslimer (selv om mange er født og oppvokst i de europeiske samfunnene) som uansett er hovedfiender.

På Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN) sin Facebook-side den 10. juni omtales sak om er at det er oppnådd politisk enighet om å ta flyktninger fra Syria til Norge. I kommentarfeltet sammenligner den lokale Frp-politikeren fra Østfold Jarl Meland Jonas Gahr Støre med den dømte og henrettede landssvikeren Vidkun Quisling. Meland mente Støre kunne lide samme skjebne som Quisling

Dessuten, selv om man er aldri så mye uenig med HRS og Storhaug, er det viktig at kritiske innspill vedrørende flyktninge- og innvandringspolitikken ikke automatisk blir stemplet og demonisert som fordomsfullt, fremmedfiendtlig eller i verste fall rasistisk. En for rask stempling vil risikere å polarisere debattklimaet ytterligere.

Nettopp ideen om renhet, den utopiske renhet hvor et samfunns kvalitet blir forstått og vurdert på grunnlag av samfunnsmedlemmenes eller borgernes angivelige oppfyllelse av visse kriterier som skal stemme overens med det utopiske samfunnets krav til Det Nye Mennesket. I nazismen var det den ariske rase forstått i rasebiologisk forstand, i stalinismens var det sosialistiske mennesket forstått som den stolte og idealiserte industriarbeider eller kollektivbonden, i den ekstreme islamismen er det den rettroende muslim som etterlever alle de religiøse påbud som sharialovene fastsetter og lever i henhold til osv.osv.