Når 17.mai nærmer seg er det alltid grunn til å påminne om grunnleggeren av 17.mai Henrik Wergeland sin kamp for å få bort formuleringen fra grunnloven fra 1814 til 1851, den såkalte jødeparagrafen, som ”utelukket jøder adgang til riket”. Wergelands kamp mot den avskyelige ”jødeparagrafen”, var fremfor alt en seier for en inkluderende og raus norsk kulturforståelse i motsetning til en trang, monokulturell forståelse av norskhet som vi kan gjenfinne i mengden av fremmedfiendtlige og rasistiske kommentarer på nettavisenes kommentarfelter, på sosiale medier og i blogger .

Manglende følelse av tilhørighet og fellesskap, kombinert med en lengsel etter en sterk identitet, skaper gode forutsetninger for søkende mennesker til å bli en del av et større fellesskap som kan tilby deg en total identitetspakke. I seg selv kan det være en trygghet å komme i et ekstremt og radikalisert politisk og/eller religiøst miljø for mennesker som opplever det å leve i verden som et høyst usikkert prosjekt, hvor de føler at likegyldigheten har ført til at det ikke lenger er verdier å kjempe for.

Det er direkte kvalmende å lese alle nettkommentarene som utilslørt sprer hat og fordommer mot ikke-vestlige innvandrere, flyktninger og asylsøkere. Det var derfor virkelig på sin plass da VGTV torsdag 23.april, ringte opp flere nettdebattanter av de som under åpent navn i VGs kommentarfelt blant annet hadde ytret seg om at flyktningene i Middelhavet bare burde drukne eller at de overlevende ikke burde plukkes opp av redningsfartøyer.

Den litauisk-fransk jødiske filosofen Emannuel Levinas formulerte i sin filosofi en etisk tilnærming til den fremmede og kulturelle ”andre”, hvor den fremmede ikke var gjenstand for en rasjonell og kalkulert klassifisering om hva som ville være mest hensiktsmessig og formålstjenlig, men hvor det å ta vare på den fremmedes eventuelle sårbarhet var og er en uforbeholden og umiddelbar gest eller handling uten noen forutgående rasjonell begrunnelse.

Før nazistenes utryddelsespolitikk ble satt ut i livet, hadde det foregått en massiv kampanje fra nazistene i form av hatkampanjer, spesielt rettet mot jødene. Hatkampanjen i form av nazipropaganda skulle legitimere at overgrep, angrep og til slutt folkemord kunne gjennomføres. Det er viktig å huske på at tilvenningen til nazistenes skrekkvelde ikke minst var av språklig art i form av politisk propaganda, taler, pamfletter og oppslag på offentlige plasser om å holde seg unna jødiske butikker.