Nettopp ordet respekt er et nøkkelord, fordi er det noe som har preget de mange innleggene, nettkommentarene det være seg på sosiale medier eller på kommentarfeltene til nettavisene, så er det nettopp fraværet eller mangelen på grunnleggende respekt for andre mennesker. Det har vært en enormt generaliserende negativ grunntone mot ikke-vestlige innvandrere, asylsøkere og flyktninger. Også nordmenn med såkalt innvandrerbakgrunn som er født og oppvokst i Norge, såkalte annen - og tredjegenerasjons, har opplevd at de ikke blir sett på som ordentlige nordmenn, altså ikke likverdige såkalte etniske nordmenn.

Nå er det muslimene som er fienden for mange såkalte etniske europeere. Trusselbildet som tegnes opp, er at innvandringen og flyktningestrømmen til Europa utgjør en reell trussel for de europeiske samfunnene, at det blant flyktningene gjemmer seg radikale islamske terrorister fra ISIS som vil opptre som trojanske hester for å angripe Europa innenfra. Dette er skrekkscenarioet som med bred pensel males opp av de antiislamske kreftene også hos de mer "moderate", i Norge med Hege Storhaug i spissen og som gjør at (hvis vi skal følge hennes logikk om at 8000 syriske flyktninger er potensielle ISIS-terrorister) vi bør og skal frykte og mistenkeliggjøre alle flyktninger og asylsøkere som kommer fra muslimske områder i Midtøsten og Nord-Afrika.

I stedet for den uverdige diskusjonen om 8000 Syria-flyktninger er for mye, burde vi fokusere på at vi faktisk som en av verdens rikeste nasjoner faktisk er i stand til å ta i mot langt, langt flere. Vi har en humanitær og etisk forpliktelse til å hjelpe mennesker i nød. Norske politiske partier og politikere bør kjenne sin besøkelsestid som humanismens forsvarere i en tid hvor de humanitære katastrofene står i kø med en formidabel flyktningekrise som representerer den største utfordringen som Europa og Norge har hatt siden andre verdenskrig. Det krever en rett etisk og humanitær innstilling om å hjelpe mennesker i nød og ikke kynisk avvise dem som "lykkejegere".

Hvorfor skal den som fratok så mange livet, selv få noen som helst muligheter til å kunne utvikle seg?

Kampen mot ekstremisme i enhver form, er samtidig en kamp for mangfoldet, for det kulturelle og sosiale mangfoldet, men også en kamp for meningsmangfoldet, for pluralismen av ulike meninger som ideelt sett brynes mot hverandre i en demokratisk diskurs. Ekstremister som forfekter den absolutte og perfekte samfunnsorden, ser på pluralisme og mangfold som en trussel og et hinder for realiseringen av utopien om absolutt orden og enhet.