Forestillinger om kjønnsforskjeller har vært og er fremdeles dypt kulturelt rotfestede. For eksempel har religion til alle tider støttet opp om kjønnsulikhetene. Det har vært mye fokus på islam og kjønnsproblematikk, men i kristendommen og det gamle testamente har vi faderguden som ”skapte” universet. Differensieringen i kjønn som utgår fra den kristne Gud, blir forstått med mannlige fortegn i benevnelsen Faderen. Kirkemakt og kristne autoriteter med bibelen som autoritativ kilde, har bidratt til at maskulin dominans og patriarkalsk makt i århundrer kunne holde kvinner nede og nekte dem hva vi i dag betrakter som selvfølgelige og universelle demokratiske menneskerettigheter (som skal omfatte alle uavhengig av kjønn, etnisk tilhørighet eller tro).

Hver eneste høst står tusenvis av studenter og universitetsansatte på universiteter og høyskoler på terskelen til en nytt studieår. Det er i denne forbindelse viktig å rette søkelyset mot dannelsens vilkår. Hva betyr egentlig dannelsen i akademisk sammenheng? Hvilken betydning har den kritiske sans innenfor en akademisk verden hvor også den økonomiske logikken, markedstenkningen og konkurransejaget i økende grad har gjort seg gjeldende de siste tiårene? Hvordan kan dannelse settes i sammenheng med begreper som åpenhet og kritikk?

”Føles det ikke godt å ha noen å hate”, synger Michael Krohn, vokalisten i Raga Rockers, og kanskje er det nettopp den følelsen som sterkest manifesterer seg i debatten og reaksjonene om romfolkets nærvær. I kraft av hatet og forakten for de andre kan vi stille oss selv i et bedre lys og si at vi ”heldigvis ikke er som dem”. Aller helst vil vi dessuten ha ”de uønskede” godt utenfor synsranden og ikke bli påminnet om vår fordomsfullhet.

En nylig publisert undersøkelse viser at halvparten av tyske tenåringer ikke visste at Adolf Hitler var en diktator (Paust, T. ”Visste ikke at Hitler var diktator” Nettavisen 29.06.12). Undersøkelsen omfattet 7400 elever i alderen fra 15 til 16 år. Rundt halvparten visste ikke at Vest-Tyskland var et demokrati, bare en tredjedel visste at Øst-Tyskland var en totalitær stat og en tredjedel trodde at menneskerettigheter ble like godt ivaretatt under de fire siste tyske styreformene - nazistenes regime, det østtyske regime, det vesttyske demokratiet og dagens styre.

I den grad mennesker (som fanger, pasienter) er klar over at de blir observert og overvåket og at atferdsavvik kan føre til en korreksjon og reaksjon, så regulerer mennesker ofte selv sin atferd for å unngå eller mestre forventede ubehageligheter. Et eksempel på en slik selvregulering er nettopp fra 22.juli-rettssaken. I tilknytning til diagnostisering og vurderingen av tiltaltes (u)tilregnelighet, ble det spekulert i om hvorvidt massemorderen justerte, endret og modererte sine uttalelser fra den første rettspsykiatriske rapporten til den siste. Dette er i tilfelle et eksempel på en selvregulering og selvkontroll fra gjerningsmannens side som et svar på den omfattende vurderingen og observasjonen av hans atferd.