I de tilfellene Israel har gått til militære aksjoner mot palestinerne, er det blitt reagert programmatisk kraftig på venstresiden og det er ikke akkurat blitt spart på kraftsalvene mot Israel og USA. Med få unntak har tausheten på den annen side vært påfallende når det gjelder islamistisk terror, antisemittisme og jødehat blant muslimer (ikke bare hos islamister) eller det iranske prestestyrets brutale framferd mot egen befolkning og opposisjonelle.

Ser vi bort i fra revisjonister på venstresiden og beinharde kommunister som fornekter virkeligheten, hersker det liten tvil om at folkemordet som fant sted under Mao sitt styre i Kina var et av de verste folkemordene i verdenshistorien noensinne. Det er anslått av Mao mer enn firedoblet antall døde enn hva Hitler-regimet og nazistene var ansvarlige for. Mao ble kjent som en ideologisk ledestjerne for norske AKP-ml’ere, marxistleninistene, med Stalin som en god nummer to i det ideologiske stjernehierarkiet.

Fanatismen er grunnleggende en medvirkende årsak til krig og konflikt, ikke minst i den evigvarende konflikten i Midt-Østen mellom Israel og palestinerne.

Skrapes det litte grann i overflaten er det mye som kan dukke frem, også av det ubehagelige slaget. Det er nettopp dette dramatikeren Jon Fosse er opptatt av i sine skuespill, som for eksempel i ”Dei døde hundane” (”Teaterstykke4”, Det norske samlaget, Oslo 2009) hvor Fosse beskriver hvordan det i en hverdagslig og tilforlatelig samtale mellom mor, sønn, sønnens kamerat, hans søster og svigerbror, tidlig anes en uhygge som stadig manifesteres sterkere og til slutt ender fatalt.

Psykiatriske diskurser har delvis forandret karakter og ord som pasientrettigheter, brukermedvirkning og selvbestemmelse har prisverdig nok gradvis vunnet større innpass. I seg selv er ordenes betydning av overordnet betydning for å stimulere til at praksis forhåpentligvis går i riktig retning. Det er like fullt fortsatt en skjevhet når det gjelder forholdet mellom gode intensjoner, retorikk og psykiatrisk praksis. Når det for eksempel kommer til bruk av tvangsmidler, ligger Norge fremdeles i Europatoppen. Ifølge tall fra Helsedirektoratet ble om lag 5 600 personer i 2011 tvangsinnlagt til sammen 8 300 ganger i det psykiske helsevernet.