De europeiske jødene som i radikal forstand hadde fått merke til fulle rasismen og raseinndelingens perverterte logikk i über- og üntermenschen, forholdt seg plutselig til dannelsen av en jødisk nasjon hvor det å skille mellom det europeiske (vestlige) og ikke-europeiske (østlige, ”orientalske”) fikk en helt avgjørende betydning.Orientalismen som en klassifisering av mennesker på bakgrunn av antatte kulturelle egenskaper, ble videreført i det israelske samfunnet. Det moderne jødiske ble assosiert med nærheten til det europeiske og vestlige, mens det "orientalske" innslaget og tradisjonsbundne karakteriserte de såkalte østjødene og mitzravhi-jødene. Det europeiske og vestlige innslaget i den jødiske nasjonen fikk en dominerende innflytelse på bekostning av den eksisterende kulturelle kompleksiteten som karakteristisk for området

Til tross for distinksjonen mellom høyreradikale og høyreekstreme (at førstnevnte bruker kulturargumentet og sistnevnte raseargumentet), så det altså visse krysningspunkter og overlappinger som for eksempel i negative stemplinger og kategoriseringer av meningsmotstandere (som for eksempel ”kulturmarxister”). Poenget er at høyreradikale med en fordomsfull agenda bidrar til en normalisering av ekstreme holdninger og begrepsbruk ved å pakke det ekstreme penere inn, som for eksempel ved å starte en debatt med å si at ”jeg er ikke rasist, men…” eller bruke kulturargumentet om at bestemte kategorier eller grupper av mennesker ”ikke passer inn i vårt samfunn” på grunn av kulturforskjeller i stedet for bruken av raseargumentet og det åpenbart rasistiske. Det siste, den åpenlyse rasismen, er jo ikke akkurat det mest salgbare for å nå bredere ut og vinne stadig nye tilhengere for den fremmedfiendtlige og fordomsfulle innvandringsmotstanden.

Det mildt sagt foruroligende er hvor mange som sier seg helt eller delvis enige i massemorder Breivik sitt tankegods. Det er ikke bare snakk om en håndfull mennesker. 22.juli-terroren ble virkelig en anledning for islamhatere, rasister og skaprasister, til å fremme sin hatefulle agenda i det de hevder at massemorderens feige og grufulle handlinger ble framprovosert av multikulturalismens nærvær i det norske samfunnet og en innvandringspolitikk som hevdes å være utenfor kontroll. Argumentet om at Breiviks handlinger var framprovosert av Arbeiderpartiets "snillisme" og innvandringspolitikk, er omtrent på samme nivå som å si at nazismen og Hitler var et resultat av jødenes eksistens og nærvær i Tyskland og Europa.

Ifølge tall fra 2011 brukte 300000 nordmenn antidepressiva, hvorav dobbelt så mange menn brukte det enn kvinner (04.05.2012 VG, "Antidepressiva gjør mer skade enn nytte"). I tillegg konkluderer en studie med at bivirkningene av antidepressiva veier tyngre enn effekten (ibid.). Tallene for fjoråret, 2012, har jeg ikke foran meg for øyeblikket, men de har neppe endret seg nevneverdig vil jeg tro og ihvertfall ikke i positiv forstand.

For at volden skal være på sitt meste effektive for den militante ekstremisten, må han ikke la følelsene få påvirke ham. Følelseskulde gjør de verste handlinger mulige.