Hadde det ikke vært for de kulturelle forskjellene og ”de andres” tilstedeværelse i ”vårt” samfunn, så hadde samfunnet vært så mye bedre, skal vi tro nasjonalistene og radikale høyrekreftene. I Sverige er dette tydeligere enn noen gang.

De som kommer de radikale islamistene i møte og åpner opp for bruken av niqab i en slags misforstått toleranse, bidrar til å legitimere den verste formen for islamsk praksis. De radikale og ekstreme islamistene er ikke minst en trussel mot det store flertall av muslimer som minst av alt ønsker seg et middelaldersk despoti.

Det handler i alle tilfeller om en dyp menneskeforakt vi kjenner igjen fra sekulære og ekstreme ideologier slik disse har kommet til uttrykk i nazismen og stalinismen. Det handler om en tenkning hvor menneskeliv ikke er verdt noe annet enn som midler mot å oppnå det ideologiske mål om et renhetens samfunn. Det handler om å skape samfunn av likeartede og rettroende individer som føyer seg inn under allmakten og den strengt autoritære ledelsen, ubestridte leder eller førerskikkelse. Slike samfunn betyr slutten på den frie tanke, den individuelle friheten og demokratiets grunnforutsetninger.

Sverigedemokraterna har satt umiskjennelige stempel på svensk politikk i uka som har gått. Det er en kraftig påminnelse om at Sverige åpenbart er i ferd med å forandres til et mindre tolerant samfunn.

Poenget er at det blant israelske jøder oftere og oftere ropes etter full krig mot palestinerne, i siste instans betyr det folkemordet eller tilintetgjørelsen som ”den eneste løsningen”. Den hatefulle retorikken er blitt mer utbredt og hva som tidligere for et tiår siden ikke ble sagt offentlig i det israelske samfunnet, er nå blitt nærmest normalisert som dagligtale. Det er så og si blitt legitimt å si at man som israelsk jøde hater arabere. Israelske jøder fra fredsbevegelsen og venstresiden som ønsker forsoning og fred med palestinerne, får derimot gjennomgå og blir kalt for landsforrædere og selvhatende jøder.