Er ikke Israels uproporsjonale voldsbruk, kollektive avstraffelse og ødeleggende militærmakt med på å skape hat, inkludert jødehat? Er ikke israelske militære angrep (”forsvar” som såkalte gjengjeldelsesaksjoner) og drap på et stort antall palestinske barn, traumatiseringen av de overlevende, medvirkende til utbredelse av hat? Det er jo nettopp dette Willoch påpeker og som Levin burde innse, men hun har tydeligvis bestemt seg en gang for alle for at Willoch er ”jødehater” og dermed kommer hun seg ikke ut av den fastlåste posisjonen. Det er ikke akkurat et godt utgangspunkt for dialog.

Det problematiske er imidlertid at den israelske høyresiden og såkalte israelvenner har en lei tendens til å slå antisemittismen i hartkorn med legitim kritikk mot staten Israels uproporsjonale militære maktbruk og undertrykkelse av det palestinske folket. Denne strategien brukes bevisst som forsøk på å stoppe og bringe til taushet hva som måtte forekomme av legitim kritikk av israelske overgrep mot den palestinske sivilbefolkningen.

I avisa ”The Independent” gjengis det fra innholdet i et manifest fra ISIS – Den islamske staten – om hva som forventes av kvinner (Saul. H. ”Life as a woman under ISIS: Document reveals for the first time what group really expects from female recruits living in Syria and Iraq” The Independent 05.02.2015).Det er ikke så rent lite som forventes etter vestlig målestokk.

I likhet med at alle jøder av nazistene i sin tid ble mistenkeliggjort for å stå bak en verdensomspennende konspirasjon for å ta makten over verden, blir muslimer i dag mistenkeliggjort for å ha de samme aspirasjonene om å skape et Eurabia av islamsk herredømme hvor den vestlige sivilisasjon slik vi kjenner den, vil forgå. Høyreradikale og høyreekstreme, blant annet i den norske avleggeren av den tyske antiislamske bevegelsen Pegida, bruker terroren fra ekstreme islamister i Paris for hva det er verdt, i en fordoms- og hatefull kampanje som rammer alle muslimer uten omsvøp.

Det er grunn til å påminne om at vestlige stormakter, var de som i sin tid trakk de imperialistiske og kolonialistiske grensene i Midtøsten og Afrika. De europeiske stormaktene gjorde opp seg imellom og nærmest delte det kolonialistiske byttet og begrunnet det med en sosialdarwinistisk politikk om at de innfødte koloniserte andre egentlig befant seg på lavere nivåer i det et kulturelt hierarki av menneskelighet og umenneskelighet.