I det over totusenårige hinduistiske skrifteposet Bhagavadgita står det at om man ser seg sjøl i alle og enhver, så vil det være vanskelig å skade noen for det ville være det samme som å skade seg selv. Nettopp denne evnen til å se seg sjøl i andre, mangler tilsynelatende massemorderen helt. I massemorderens verdensbilde er de redselsfulle handlingene en del av et lengre prosjekt som på sikt skal få ”folk flest” til å vende seg i mot ”de politisk korrekte multikulturalistene”.

Fornorskningen betonte en samfunnsorden basert på kulturell enhet og harmoni, en mest mulig etnisk homogen norsk befolkning var målet. Om FrP’ere og innvandringsmotstandere fremdeles skulle ha våte drømmer om en tilbakevending til et ”uskyldens” Norge slik det var på 1950-tallet, har 22.juli slått ettertrykkelig fast at multikulturalisme og flerkultur er en realitet enhver etnisk nordmann må forholde seg konstruktiv til og leve med på en best mulig måte.

For enkelte kan veien fra ord til handling være så alt for kort og fremmedfiendtlige ytringer kan oppleves som en oppfordring om noe langt mer. Terrorangrepene 22.juli 2011 understreker alvorlig behovet for å diskutere norsk debattkultur og grensedragningen mellom hva som er legitim islamkritikk og islamhets eller rasisme.

Nazistenes politiske perversjon, drevet fram av idealet om kulturell renhet, kaster et uhyggelig ekko fram til vår samtid og massemorder Anders Behring Breiviks (ABB) ufattelige udåd 22.juli.