Den undersøkende og kritiske journalisten Matt Kennard beskriver hvordan det amerikanske militæret og hæren i betydelig grad senket kravene og åpnet dørene for nynazister, rasister eller såkalte «white supremacists», gjengmedlemmer, kriminelle av ulike avskygninger og psykisk syke (Kennard, M. «The Irregular Army: How the US Military Recruited Neo-Nazis, Gang Members, and Criminals to Fight War on Terror» Verso 2012). Kennard har snakket med og intervjuet en rekke ekstremistiske veteraner og ledere av høyreekstreme hat-grupper som åpent har snakket om å skaffe seg selv, sine likesinnede og tilhengere, militær trening for en kommende nasjonal rasekrig i USA. Hos en del amerikanske soldater sitter menneskeforakten og rasismen derfor dypt forankret av ideologiske grunner.

Rabbiner Ronsky taler i realiteten for folkemord som den endelige løsningen når han trekker frem bombingen av Hiroshima og Nagasaki som forbilledlig. Dette er den ekstreme versjonen av jødisk nasjonalisme og sionisme, men slike holdninger er heller ikke uvanlig. I det øyeblikk slike tanker tar form og siver inn i den offentlige samfunnsdebatten, vil stadig flere israelere la se besnære av den radikale «endelige løsningen» for å få slutt på den palestinske motstanden en gang for alle. Hva Rabbiner Ronsky gjør, er å synliggjøre og legitimere holdninger om at det eneste palestinerne forstår er krig og død. Palestinerne er slik definert ut av menneskeheten.

Israel opererer på mistanke og følger hevnens logikk som landet for vane å gjøre. Det betyr kollektiv avstraffelse. Alle palestinere blir uten omsvøp nå gjort ansvarlige for en avskyelig hendelse. Vi ser her vurderingen av menneskeliv er ulik. For de tre drepte israelske tenåringsguttenes død skal nå kanskje hundrevis av palestinere lemlestes og bli drept på grunn av den israelske hevnaksjonen.

Ved å sette likhetstegn mellom Holocaust og Israels eksistens som uadskillelige,er det forsøk fra israelske myndigheter til å fremstå som politiskmoralsk immune mot internasjonal kritikk. Ethvert forsøk på å kritisere Israels politikk og rolle som militær- og okkupasjonsmakt, blir nærmest automatisk en kritikk av Israels eksistens som nasjon i skyggen av Holocaust. Bevisstheten om Holocaust og frykten for gjentagelse utnyttes bevisst og med fullt overlegg i Israelsk politikk. Det samme gjelder når jøder blir angrepet. Da er israelske myndigheter ikke sene om å koble slik angrep til å være angrep mot Israel.

Det er ikke til å undres over at de radikale og ekstreme høyrekreftene som vinner frem i EU, vil knytte sterkere bånd til Putin og Russland. Putins homolov, oppgjøret med angivelig vestlig forfall og dekadent livsstil og hans understrekning av forsvaret for russere også utenfor landets grenser, har sympati hos vestlige høyreradikale og ekstreme som mener de europeiske nasjonene er i ferd med å kulturelt forvitres og at innvandring og multikulturalisme er i ferd med å ødelegge Europa.