Den svenske voldsforsker Peter Gill hevder (Bjartvik, G.O./Våge, I. «Kobler voldtekter med Breiviks atferd» Vårt Lands nettutgave 03.11.11) at «...det kan være en sammenheng mellom bølgen av overfallsvoldtekter i Oslo og Anders Behring Breiviks handlinger».

Gill mener at Breiviks hat og grenseløse atferd kan være «en trigger for at andre også går over grenser». Resonnementet er at Breiviks grufulle handlinger i generell forstand kan ha senket terskelen for volds og hatkriminalitet og slik gjort voldtektene enklere å utføre

Påstått selvhat fremstår som en høyst tvilsom politisk diagnostisering som angivelig uttrykk for en underutviklet jødisk identitet og derfor manglende identifisering med den jødiske kulturarven. På ekkelt vis risikerer jødiske fredsaktivister og regimekritikere å bli kategorisert som nærmest utilregnelige.

«Selvhatende jøder» blir fremstilt som svikere og landsforrædere. De er politisk villfarne, kulturelt disharmoniske og forvirrede. De er derfor ikke i samsvar med en forståelse av jødisk identitet som i praksis innebærer en kritikkløs identifikasjon med staten Israel og en aksept av den offisielle politikken.

Opprøret i Midt-Østen og den arabiske verden, har forståelig nok engasjert en hel verden og flere har trukket paralleller til de skjellsettende begivenhetene da Øst-Europa endelig kvittet seg med det kommunistiske åk.

Opprøret viser igjen hvordan den individuelle frykten kan overvinnes i kraft av massemobiliseringens suggestive kraft. I individualismens tidsalder er det absolutt verdt å legge merke til den politiske betydning av massemakten.

En nylig publisert undersøkelse viser at halvparten av tyske tenåringer ikke visste at Adolf Hitler var en diktator (Paust, T. «Visste ikke at Hitler var diktator» Nettavisen 29.06.12). Undersøkelsen omfattet 7400 elever i alderen fra 15 til 16 år.

Rundt halvparten visste ikke at Vest-Tyskland var et demokrati, bare en tredjedel visste at Øst-Tyskland var en totalitær stat og en tredjedel trodde at menneskerettigheter ble like godt ivaretatt under de fire siste tyske styreformene - nazistenes regime, det østtyske regime, det vesttyske demokratiet og dagens styre.

For fremmedfiendtlige høyreradikale partier og politikere i Europa, kommer den største trusselen fra islam og hva de frykter er en økende islamisering av det europeiske kontinent.

Frykten for islamisering har for øvrig vunnet innpass også i mer moderate politiske miljøer og i den europeiske befolkningen i sin alminnelighet. Den såkalte snikislamiseringen hevdes dessuten å ikke være så snikende lenger. Venstresiden har foreløpig vært påfallende taus og på defensiven i forhold til kritikk av islam og har i stor grad overlatt arenaen til de høyreradikale.