Innlegg fra 2014
Dødsbudskapet om Ariel Sharons bortgang blir i flere medier omtalt som en stor krigers bortgang og i Israel æres og minnes han som en krigshelt. Det bør heller fokuseres på hans krigsforbrytelser.
Dødsbudskapet om Ariel Sharons bortgang blir i flere medier omtalt som en stor krigers bortgang og i Israel æres og minnes han som en krigshelt. Det bør heller fokuseres på hans krigsforbrytelser.
Det partileder Siv jensen burde være opptatt av, er å sette fokus på fremmed- og innvandringsfiendtlige holdninger i eget parti og ta et oppjør med en rekke fordomsfulle og halvrasistiske utspill som har kommet fra egne tillitsvalgte i årenes løp. En slik oppgave for virkelig å "renvaske" partiet, kan fort vise seg å sprenge partiet innenfra da Frps sjel har vært og er tuftet på å dyrke fordommer mot de kulturelle andre.
Det meningsfylte oppstår i møtet med hva som er annerledes. I møtet med den fremmede skjerpes blikket og oppmerksomheten på selvet eller egen person. Selvinnsikten forbedres ved å komme den andre i møte, ikke avvise eller ignorere ham. Å ta fremmedheten på alvor, innebærer å kunne se det familiære i det fremmede og det fremmede i oss selv. Erkjennelsesmessig er det en dobbel bevegelse.
Terroraksjonen i Russland, nærmere bestemt i Volgograd som tidligere het Stalingrad, er en påminnelse om at Russland har utfordringer med å holde landet sammen og samlet. Russland er et samfunn i splittelse mellom politiske grupperinger, mellom autoritære myndigheter og en opposisjon som krever mer demokrati, mellom høyreradikale nasjonalister og demokratisk innstilte russere og mellom russiske nasjonalister og representanter fra andre etniske folkegrupper (nettopp fra blant annet Kaukasus-området).
I sitt blinde forsvar for israelsk militær aggresjon og okkupasjon, fremsetter kristensionistene en konspiratorisk hypotese om at verden er imot Israel. Misbruk av beskyldninger om antisemittisme har i denne forbindelse, lenge vært en strategi fra sionistiske nasjonalister og kristensionister for å stemple og stanse enhver kritikk (uansett hvor legitim kritikken måtte være) mot Israels rolle som militær- og okkupasjonsmakt. Det er en strategi som fører til at det begrepslige innholdet i antisemittismen over tid relativiseres og blir utflytende.